<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<rss version="2.0">
<channel><generator>iloblog 1.0</generator><title>Panblogg Feed</title><link>http://panblogg.kjelsvik.no/</link><description>&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Jeg er Pan.&lt;/strong&gt; Pan er gresk og betyr alt. I antikken var Pan skogguden og levde i naturen. Menneskene fryktet dengang som nå det ukjente, og forestillingen om en skoggud kunne forklare det ukjente i naturen.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Han kunne bli svært sint og menneskene fryktet hans vrede. Panisk redsel eller panikk var en følge av hans sinne. &lt;/p&gt;
&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Ved å gå inn i skikkelsen Pan&lt;/strong&gt; vil jeg bidra til at frykten begrenses eller helt fjernes. &lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Bidrag for å øke følelsen av trygghet i naturen er hovedhensikten med denne bloggen.&lt;/p&gt;</description><item><title>Stillhetens øyeblikk...</title><link>http://iloapp.kjelsvik.no/blog/panblogg?Home&amp;post=4</link><description><![CDATA[   Altevatn  i desember, vindstille, ikke en lyd å høre unntatt egne hjerteslag, og gnistrende kaldt. Himmelen er klar, det er solglans over horisonten i sør og blått og fiolett lys på nordhimmelen. Skogen er tynget og lett nedbøyd av nysnø.  
   
  Da  kan du oppleve stillhetens øyeblikk, det korte intervallet mellom hjerteslagene da blodstrømmen en kort stund står stille og lydene fra turbulens i blodårene har stilnet. Det kan oppleves som  Nirvana i hvitt…  
     
  Nirvana  er en ideell tilstand av ro, harmoni, fred, stabilitet eller glede. 
   
 ]]></description><pubDate>Wed, 15 Dec 2010 20:02:54 +0100</pubDate><category>Et liv i naturen</category></item><item><title>Ord for dagen...</title><link>http://iloapp.kjelsvik.no/blog/panblogg?Home&amp;post=3</link><description><![CDATA[   Under kommunestyremøtet  17. desember holdt jeg et innlegg i saken om økt politikergodtgjørelse. Jeg påminnet kommunestyret om den globale finanskrisen, og krisen i kommuneøkonomien i nabokommunene til Bardu.  
  For å illustrere  min tenkning siterte jeg litt fra Runebergs dikt om bonden Paavo. Her er hele diktet gjengitt på orginalspråket. Det lyder særlig godt lest med finnlandssvensk aksent: 
  Bonden Paavo  Av Johan Ludvig Runeberg (1804 – 1877) 
  Högt  bland Saarijärvis moar bodde 
 bonden Paavo på ett frostigt hemman, 
 skötande dess jord med trägna armar; 
 men av herren väntade han växten. 
 Och han bodde där med barn och maka, 
 åt i svett sitt knappa bröd med dessa, 
 grävde diken, plöjde opp och sådde. 
 Våren kom, och drivan smalt av tegen, 
 och med den flöt hälften bort av brodden; 
 sommarn kom, och fram bröt hagelskuren, 
 och av den slogs hälften ned av axen; 
 hösten kom och kölden tog vad övrigt. 
 Paavos maka slet sitt hår och sade: 
 Paavo, Paavo, olycksfödde gubbe!  
  Tagom staven , Gud har oss förskjutit; 
 svårt är tigga, men att svälta värre. 
 Paavo tog sin hustrus hand och sade: 
 Herren prövar blott, han ej förskjuter. 
 Blanda du till hälften bark i brödet, 
 jag skall gräva dubbelt flera diken, 
 men av Herren vill jag vänta växten. 
 Hustrun lade hälften bark i brödet, 
 gubben grävde dubbelt flera diken, 
 sålde fåren, köpte råg och sådde.  
  Våren kom , och drivan smalt av tegen, 
 men med den flöt intet bort av brodden. 
 Sommarn kom, och fram bröt hagelskuren, 
 men av den slogs hälften ned av axen. 
 Hösten kom, och kölden tog vad övrigt. 
 Paavos maka slog sitt bröst och sade: 
 Paavo, Paavo, olycksfödde gubbe! 
 Låt oss dö, ty Gud har oss förskjutit; 
 svår är döden, men att leva, värre. 
 Paavo tog sin hustrus hand och sade: 
 Herren prövar blott, han ej förskjuter. 
 Blanda du till dubbelt bark i brödet, 
 jag vill gräva dubbelt större diken, 
 men av Herren vill jag vänta växten. 
 Hustrun lade dubbelt bark i brödet, 
 gubben grävde dubbelt större diken, 
 sålde korna, köpte råg och sådde.  
  Våren kom , och drivan smalt av tegen, 
 men av den flöt intet bort av brodden. 
 Sommarn kom, och fram bröt hagelskuren, 
 men av den slogs intet ned av axen. 
 Hösten kom, och kölden, långt från åkern, 
 lät den stå i guld, och vänta skördarn. 
 Då föll Paavo på sitt knä, och sade: 
 Herren prövar blott, han ej förskjuter. 
 Och hans maka föll på knä och sade: 
 Herren prövar blott, han ej förskjuter. 
 Men med glädje sade hon till gubben: 
 Paavo, Paavo, tag med fröjd till skäran; 
 nu är tid att leva glada dagar, 
 nu är tid att kasta barken undan, 
 och att baka bröd av råg allena.  
  Paavo  tog sin hustrus hand och sade: 
 Kvinna, kvinna, den blott tål att prövas, 
 som en nödställd nästa ej förskjuter. 
 Blanda du till hälften bark i brödet 
 ty förfrusen är vår grannes åker.  
 ]]></description><pubDate>Thu, 18 Dec 2008 10:25:20 +0100</pubDate><category>Et liv i naturen</category></item><item><title>Om å holde på publikum...</title><link>http://iloapp.kjelsvik.no/blog/panblogg?Home&amp;post=2</link><description><![CDATA[    Oppgave i fortellerkunst   
   
   
  ”Alle kan lære å fortelle. Alle blir riktignok ikke like gode, men alle kan lære mer. Det handler først og fremst om vilje til å forstå og tilegne seg kunnskaper og ferdigheter om virkemidler som gjør at fortelleren klarer å engasjere og holde på sitt publikum.”  
    (Horn, Gunnar 2005: 13) 
   
 Skriv kort (1-2 sider) om: 
 HVILKE GRUNNLEGGENDE TEKNIKKER BØR EN FORTELLER/FORMIDLER BENYTTE SEG AV FOR Å ENGASJERE OG HOLDE PÅ SITT PUBLIKUM? 
   
  Om å holde på sitt publikum  
   
  Det har vært påpekt  under studiet at våre forretningsideer og entreprenørskapsoppgaver skal være styrende for valg av rollefigurer og tema for formidling. 
  Jeg tar utgangspunkt  i min idé som egentlig er av politisk art, men som materialiserer seg som et enkeltmannsforetak,   Smått er     flott  , med blant annet tilbud om spesielt tilrettelagt guiding for enkeltpersoner eller små grupper,  maks 3 personer.  Guiding tenkes gjennomført som korte eller lengre turer i natur- og kulturlandskapet i Øvre Bardu, Altevassområdet eller Sørdalen. Foretningsideen belyses nærmere på hjemmesiden:  www.kjelsvik.no   
  Min rollefigur er Pan , og ble kort presentert i forrige oppgavebesvarelse. Monolog og dialog med ren naturopplevelse som bakteppe, vil være  mitt uttrykk.  Det gjenspeiles i dette oppgavesvaret. 
     
  Min arena  vil være i villmark utenfor allfarvei, og jeg mener at trygghet hos rollefiguren og en følelse av trygghet hos publikum er en vesentlig forutsetning for oppmerksomhet og vellykket formidling. Rollefiguren presenterer seg ikke ved navn, men ved klesdrakt og rekvisitter som skaper inntrykk av en person som har vært på tur mange ganger tidligere, og som er ”kjent i alle skoger”. De velbrukte klærne og turutstyret i naturfarger skal være med på å forsterke et inntrykk av samhørighet med naturen, ikke en kontrast, som dessverre ofte er vanlig blant dagens ”villmarksmannekenger”, som har bekledning og utrustning laget av fargerik goretex og andre moderne materialer.   Figurtegning, kostyme og rekvisitter vil være medvirkende for å skape trygghet og tillit .  
  Fortellerens selvtillit  er avhengig av tilstrekkelig kunnskap, og at han kan stoffet som skal formidles utenat, og i mitt tilfelle, har godt kjennskap til natur- og kulturlandskapet i kommunen. Det er vesentlig å ha grundig nok kunnskap til utdyping omkring det som observeres innenfor natur- og kulturlandskapet, flora og fauna, og i tillegg kunne svare på spørsmål og delta i samtale eller diskusjon på disse fagområdene. Dette er avgjørende for å beholde oppmerksomheten i små grupper med monolog og dialog som uttrykksform. 
     
  Språklig   form  er også vesentlig for å beholde oppmerksomheten. Det er min hensikt at naturen skal tale for seg selv, og at mitt bidrag begrenses til nødvendig faktainformasjon, og enkelte fortellinger knyttet opp mot lokalhistoriske hendelser og egne opplevelser. Mitt naturlige språk er akademisk bokmål, annet vil virke tilgjort, men unntaksvis kan innslag av dialektord bryte med den akademiske formen. Slike stilbrudd kan være utgangspunkt for informasjon om lokale ord og uttrykk, eller en planlagt innfallsport for en fortelling. 
     
  Bevisst bruk av undertekst  og pauser i formidlingen kan virke stimulerende på tilhørerens mulighet til å danne egne bilder. Pause kan gi tid nok til at hver enkelt kan skape egne meningsfylte subjektive forestillinger. 
     
  Billedspråk og stemmens variasjoner  sammen med blikkontakt er viktige faktorer i all formidling. Hvis en fortelling skal være interessant å lytte til bør blikket, stemmens kraft, tempo, tonehøyde og klang tilpasses, men det er vesentlig å være klar over at det fysiske uttrykket, kroppsspråket, virker sterkere enn det verbale, og at det vanligvis bør være samsvar mellom det som sies med ord og den mimikk og de kroppsbevegelser som følger ordene. Bevisste unntak fra denne regelen kan brukes for å overraske tilhørerne. 
     
  Oppbygging av spenning  i fortellingen er viktig. Det kan gjøres ved bruk av pauser, gjentagelser og overraskelser. Ved spesielt tilrettelagt guiding vil naturen selv sørge for både overraskelser og gjentagelser i form av blomsterenger med sjeldne planter og sangfugler i trekronene, eller en elg som hastig passerer mellom trærne, eller beitedyr på en gresslette… 
     
  Taushet  vil her være et vesentlig element for å forsterke opplevelsen av naturens egne lyder og uttrykk… 
   
 ]]></description><pubDate>Tue, 09 Dec 2008 07:33:45 +0100</pubDate><category>Et liv i naturen</category></item><item><title>Skikkelsen Pan...</title><link>http://iloapp.kjelsvik.no/blog/panblogg?Home&amp;post=1</link><description><![CDATA[   Det er høst  og jeg står i utkanten av en lysning i skogen. Jeg er kledd i en slitt olivengrønn militærbukse, svarte fjellstøvler og en mørkgrønn ullgenser med åpning i fronten. Jeg er barhodet og har en vandringsstav i handa, brun og patinert av røyk. Et gammelt tre står på sletta. Det er ei selje med grov stamme og tykke grener som strekker seg utover den gressbevokste sletta. Gresset er brunt, og det dufter svakt av kumarin fra vissent gulaks. Duft som av skoghøy fra en nær fortid… 
 En stor avrundet stein ligger under treet. Den er delvis bevokst med mose og lav, men det er lett å se at den består av store røde, svarte og hvite krystaller. Det er en flyttblokk fra istiden… 
 Det kan skimtes en jeger i skogkanten. Han har en hund som ligger ved foten. Det er en løytnant. Kanskje er det Glahn som har vært på Sirilund for å besøke Edvarda, og som er på vei tilbake til sin hytte i åsen… 

  Mens jeg trekker inn duften  av visnende gulaks og høst kommer jeg til å tenke på en avdød turkamerat. Han fortalte en gang en selvopplevd historie om angst. Han var på tur alene og skulle gå til noen fiskevatn som ligger på en fjellrygg ved Altevatn. Han likte best å ha noen med seg, men denne gangen gikk han alene.  
  Han var nesten framme  ved det første vatnet da han plutselig bråstanset. Foran på bakken lå det et utstrakt tau med noe som liknet en løkke i den ene enden. Det klukket fra en halvfull lommelerke da han stanset. Den hadde vært full da han gikk hjemmefra. Han følte hvordan hjertet banket kraftigere og det ble vanskelig å trekke pusten. Hele kroppen var som lammet og han kunne ikke bevege seg. Angsten bredte seg, han hadde vært litt betenkt før han dro, men innholdet i lommelerka hadde gitt nok mot til å gjennomføre turen alene. Men nå ble han offer for en panisk redsel. Han fikk panikk, snudde rundt og gikk raskeste vei tilbake. Selv kalte han det bjønnskrekk… 
 
  Han er ikke den første  som har følt seg uendelig forlatt i skogen eller på fjellet. Gamle forestillinger forklarte denne angsten med Pan, skogguden, og Pan lever fortsatt i alt og over alt i naturen. Det kalles i dag for panteisme. Gud er i alt. Naturreligioner kommer inn under dette begrepet… 

  Mitt liv  har vært og er et liv i og med naturen. Valget av Pan som rollefigur kan synes noe ambisiøst. Jeg er ikke gud, men jeg er en del av naturen der jeg lever. Mitt anliggende når det gjelder bruk av Pan som rollefigur går på at den som kan kontrollere angsten for det ukjente kan lede andre på den samme veien. Vellykket guiding og formidling med bakgrunn i kunnskapene fra studiet i Natur- og kunnskapsturisme krever at deltagerne føler trygghet. Jeg mener at guiding først og fremst dreier seg om formidling av følelsen av trygghet, deretter kommer formidling av kunnskap om natur og kultur… 
 ]]></description><pubDate>Sat, 22 Nov 2008 12:31:25 +0100</pubDate><category>Et liv i naturen</category></item><item><title>Nasjonalpark</title><link>http://iloapp.kjelsvik.no/blog/panblogg?Home&amp;post=0</link><description><![CDATA[   Rohkunborri nasjonalpark?  
 Bildet øverst på siden viser Rohkunborri, den mest markerte fjelltoppen ved Altevatn i Bardu. Kommunen har vedtatt at dette fjellet skal gi navn til den nye nasjonalparken som er under utredning hos fylkesmannen i Troms. Til høyre for fjellet ligger Stordalen som fører inn til fjellsjøen Gævdnjajavri som blir sentral i nasjonalparken. 
 Store deler av parkområdet har kalkrik og lett nedbrytbar fjellgrunn og gir et rikt jordsmonn. Floraen er variert og en rekke sjeldne fjellplanter har voksested i parken. Den rike floraen gir godt grunnlag for en rik fauna med ryper og and- og vadefugler, og med sterkt innslag av 3 av de store rovdyrartene. Ulven er bare observert som streifdyr i senere tid. 
 ]]></description><pubDate>Sat, 22 Nov 2008 09:42:48 +0100</pubDate><category>Et liv i naturen</category></item></channel>
</rss>
